Kvakk-kvakk-kvakk!

STUDERTE: Norsk hovedfag, historie og religionshistorie; juridisk embedseksamen

NÅR: 1967-1975 og 1989-1998

AKTUELL MED: Nyutgivelse av Donaldismen, en av Norges første parodiskvitenskapelige studier.

Hva har Blindern til felles med Andeby, unntatt fravær av gjess? Tja, ikke så mye, skal vi tro Jon Gisle, mannen bak boka Donaldismen. Han kommer i hvert fall ikke på noe, der han sitter i Drammen og drømmer om at pengebingen forhåpentligvis skal fylles opp igjen, idet hans feirede kultbok nå relanseres i hendig pocketformat. Muligens skyldes det at han var for opptatt på andre hold, og aldri lot seg oppsluke av universitetslivet, trass i sine mange år der.

– Noen spesielt flittig student var jeg ikke. Det meste av min bekjentskapskrets holdt til utenfor universitetsmiljøet. Av den grunn føltes Blindern som en arbeidsplass hvor jeg kom sent og gikk tidlig.

Nøyaktig hvorfor han begynte på Blindern, minnes han ikke. Han hadde bare lyst å studere et eller annet. Først ble det hovedfag i norsk, og siden grunnfag i historie og religionshistorie.

– På et tidspunkt under studietiden begynte jeg å interessere meg for fremmede religioner. Til en viss grad var det et motefag den gangen. Som de sier; alle som ikke blir forfattere, starter i forlag. Og alle som ikke ble hippier, studerte religionshistorie.

Han burde vite hva han snakker om. I mange år jobbet Gisle i forlag. Men i motsetning til sine arbeidskolleger har han gitt ut bok. I 1973, mens han fortsatt var hovedfagsstudent i norsk, kom Donaldismen, som siden har blitt holdt opp som en mal og en rettesnor for alle vitenskapelig anlagte donaldister, i tillegg til å ha blitt oversatt til flere språk.

– På Blindern ble den stort sett mottatt som det den var – en parodi på vitenskapelighet. Men det fantes dem som tok den alvorlig. Noen trodde for eksempel at den var hovedoppgaven min.

Boka gjorde at han slapp å ta opp studielån det siste året. I stedet kunne han leve på royaltiesinntektene. Dessuten jobbet han hardt om sommeren. Og ligger ikke parallellene mellom Blindern og Andeby klart i dagen, sørget Gisle for å følge i fotsporene til sitt forskningsobjekt: Ved å jobbe på margarinfabrikk.

– Som Donald jobbet jeg som altmuligmann en sommer, på Forenede margarinfabrikker A/S. Jeg minnes at vi alle syntes at det var et pussig sammentreff.

Nå, mer enn 30 år senere, og som etablert jurist, kan Gisle ta seg i å savne friheten fra studietiden. Friheten som gjorde at han utenom studiene kunne drive EF-kamp, skrive bok, lage 8mm film og feste med andre donaldister, trass i at det aldri kom noen jenter på de festene.

– I dag tenker jeg på studietiden som en lykkelig tid. Man gjorde som man ville, og var sin egen lykkes smed. Brukte en huet, kunne en unne seg mye fritid og fortsatt få brukbare karakterer. Selv nøt jeg av å ha en god hukommelse. Det gjorde at jeg kunne gjøre mye annet. Deriblant skrive bok.