Øl på brusautomaten

HVEM: Tord Krogtoft

STUDERTE: Historie, statsvitenskap og engelsk grunnfag

NÅR: 1995-2000

AKTUELL MED: Ny daglig leder for Øyafestivalen

Et lite, intimt og velkjent studentmiljø møtte Tord Krogtoft da han ankom Oslo fra Narvik. På Nordnorsk studenthjem på Tåsen var det do på gangen, felles dusj og en haug med nordlendinger under samme tak.

– Vi kalte det bare «nordnorsken». Der var det en god blanding med studenter og noen raringer som hadde bodd der i 12 år. Stemningen var lett og ledig, og vi hadde øl på brusautomaten.

Krogtoft har bred erfaring fra Norges universiteter. På slutten av 90-tallet reiste han fra den ene byen til den andre: Fra lille Narvik til Tromsø, så til store Oslo og deretter til Bergen. Han mener sistnevnte by skårer høyest blant studentmiljøene.

– Følelsen av å være midt i studentmiljøet var sterkere i Bergen, siden universitetet dominerer sentrum på en annen måte enn i Tromsø og Oslo.

I Bergen tok han fordypning i jødisk historie, hvor studietur til Berlin var innbakt. Der gikk det heftig for seg, og en av studiekameratene fikk gjennomgå.

– Han var en ordentlig gladlaks, veldig full, og ble sittende der i bar overkropp mens vi tusja i vei på kroppen hans.

Etter en misforståelse og en drosjejakt ble kameraten til Krogtoft henta av ambulanse. Kompisen hadde falt mens han sprang etter en drosje, var helt utblødd og måtte sy sju sting i bakhodet.

– De måtte klippe av ham klærne i mottagelsen på sykehuset, og da hadde han jo tisselura og alle mulige slags usaklige ting tegna på kroppen, forteller Øya-sjefen på kav nordnorsk.

Krogtoft var i Bergen i fire år, men bare et og et halvt av dem gikk til studier. En deltidsjobb ble til fulltidsjobb, og så til en stilling som assisterende butikksjef. Musikken hadde satt kloa i han.

– Platekompaniet gjorde at studiene stranda egentlig.

I dag har det blitt 14 år i musikkbutikkens tjeneste, og Krogtoft har klatret videre oppover i systemet – uten noen hjelp fra utdanningen. Planen om å bli lektor skar seg.

– Jeg var middels flink på universitetet, men så ikke akkurat noen lysende akademisk karriere med professorat for meg. Når jeg fikk jobbe med det jeg var interessert i, gikk jeg for det.

Godt bevandret i alle lag av musikkbutikkenes kriker, hyller og kroker, befant han seg til slutt i stillingen som produktsjef for musikk. De siste tre åra har han bestemt hvilke plater som skal ruve høyest i butikkhyllene.

– Jeg tror at hvis man liker det man holder på med, kommer ting litt av seg sjøl egentlig. Jeg fikk tilbud om nye oppgaver hele tida. Utover det at jeg hadde lyst til å jobbe i Platekompaniet, kom resten bare av at jeg trivdes og gjorde en god jobb, sier narvikværingen.

– Det er utrolig givende å kunne få jobbe med musikk, enten det er å selge plater, booke band, eller å jobbe på festival.

Og etter 10 år som frivillig i bookinggruppa til Øyafestivalen, datt en ny stilling ned i fanget, sånn litt av seg sjøl. Krogtoft lyser beskjedent opp når vi kommer inn på den nye jobben som daglig leder for Øya.

– Jeg er veldig fornøyd med at det gikk som det gikk.

– Vil du si at det er drømmejobben?

– Ja, det er det absolutt.

– Hvis det ikke hadde vært for alt dette, hvor hadde du endt opp da?

– Da hadde jeg kanskje fortsatt å studere, og med sikkerhet blitt lektor og jobba som lærer på videregående.