Studentsinken

STUDERTE: Cand. polit., Statsvitenskap ved Univer- sitetet i Oslo

NÅR: 1983-1993

AKTUELL MED: Statssekretær i Utenriksdepartementet

– Det betyr jo ikke at jeg var langsom, men at jeg var ut og inn av andre jobber. Studietiden var en langsiktig periode hvor du gjorde litt av hvert, blant annet studere.

Espen Barth Eide sitter på sitt imponerende store kontor i Utenriksdepartementet, og gjentar for fjerde gang at han ikke var en langsom student. Det til tross for at han brukte ti – 10 – år på å bli statsviter ved Blindern. Budskapet bankes inn slik bare en politiker kan. Det er uungåelig å tenke at det hadde gått minst to studenthybler på dette kontoret. Hvordan havnet han egentlig her, hvis han bare fjaset bort studietiden?

– Jeg hadde vel i alt, skal vi se, fire jobber underveis i studietiden. Jeg var komitésekretær i Norges offentlige utredninger, gruppesekretær for Rune Gerhardsen på Rådhuset, med i Europabevegelsens EF-kampanje, og ett år i det såkalte akademiske kollegiets arbeidsutvalg, parerer Barth Eide.

Ok da, så var det kanskje ikke bare fjas.

Bare fjas var det heller ikke i hans tidlige ungdomsår, da han startet i politikken. Urettferdighet, konflikter og internasjonalisering engasjerte, og i en alder av 15 år meldte han seg inn i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Som sønn av en tidligere jusstudent og formann for Det norske studentersamfund, Asbjørn Eide, var det heller ikke et unaturlig valg å starte på universitet. Når han i tillegg vokste opp på Vinderen, var ikke veien lang til Blindern.

– Jeg hadde lyst til å drive med samfunnsfag, så det å starte på statsvitenskap var et relativt planlagt valg. Dette var rett etter 70-tallet, så jeg opplevde akkurat de siste møtene på studentersamfundet hvor forskjellige fløyer til venstre for AKP(-ml) kranglet om hvem som hadde rett lesning av Marxismen. Og så kom 80-tallet som en slags brytningstid. Det var en interessant tid.

På Blindern fikk Barth Eide gode rammer og frihet til å drive med det han likte. Derfor minnes han studietiden med glede.

– Jeg trivdes kjempegodt og syntes det var veldig, veldig morsomt å gå på universitetet. Jeg likte måten å lære på, stor frihet og stort sett flinke lærere. Jeg fikk drive med det jeg likte i en trivelig ramme, og da er det en lett match å bli frelst av det.

Interessen for politikk fortsatte under studietiden, og han engasjerte seg i AUFstud. som senere ble hetende Sosialdemokratisk studentforbund (SSF). Derfor var han heller ikke et ukjent innslag i Universitas’ spalter også den gangen. Blant annet var han opptatt av å lære lærerne å lære.

– Vi observerte at hvis man var leder i en barnehage hadde man veldig lang pedagogisk utdanning, lærer på skolen noe pedagogisk utdanning, mens lærerne på universitetet hadde ingen pedagogisk utdanning. Det er ikke nok å være Norges beste i gammel gælisk språk, du bør helst vite noe om formidling også. Men dette er vel kanskje også aktuelt i dag.

– Hva gjorde du utenom lesingen, da?

– Det ble jo mye politikk. Men også litt band og visegrupper og sånn. Det ble en livsform rundt AUF og SSF som var både sosial og politisk.

– Hva med fest?

– Ja, det var det absolutt. Det var en lystig tid med mye vin og øl. Uten å overdrive, da.