Havanna, Oslo

I takt med rungende congatrommer og innbydende claves-rytmer flyter lårkorte kjoler og champagnefarga stiletthæler langs gulvet. Dryppende panner, bar hud og intens øyekontakt mikses sammen i en cocktail av elegante sirkulære bevegelser.

Gnisten på dansegulvet, kombinert med den søte lukten av alkoholholdige drinker, gir en følelse av å være turist på en gammel bar i Cubas hovedstad Havanna. I et sekund glemmer en at det er mindre enn to minutters gåavstand til Jernbanetorget i Oslo.

Denne fredagskvelden er mer enn valentinsdag for danseglade salsaentusiaster. Vi befinner oss på Clarion Hotel Royal Christiania, hvor tilreisende har ankommet fra alle verdens kanter for å delta under Nordic Salsa Experience, en helg med workshops og fester med salsa i fokus.

I kombinasjon med denne helgen har studentklubben OSI Dans dratt i gang et aldri så lite Norgesmesterskap i salsa.

Samme dag, rett etter lunsjtid på Blindern: Et betongteppe av skyer har lagt seg over universitetsområdet, mens kombinasjonen av sølepytter og gammel snø gjør veien mellom campus og t-bane til en uendelig vandring.

Fredagsfølelsen er i ferd med å beseire de siste restene av produktivitet på Psykologisk institutt, hvor lesesalen tømmes bak profesjonsstudent Emily Nina Davidson. Studentene begir seg ut i det sure februarværet, ett steg nærmere fredagstacoen og gullrekka på NRK. Men tjuetoåringen skal ikke hjem til taco og tv-titting. Davidson skal nemlig delta i Norgesmesterskapet i salsa. Men først: mer lesing i den gigantiske pensumboka som ligger foran henne – side om side med kaffekoppen fra Norsk Psykologforening, som hun er medlem av.

– Min studiehverdag går for det meste i en del forelesninger med lesing både før og etter, sier hun. Porsgrunnsjenta ser ikke spesielt latinsk ut der hun sitter med bena i kryss ved bordet, ikledd pologenser og et blyantskjørt – alt i svarthvitt.

– Hæ, danser du salsa?

En svensk medstudent har stanset opp for å se på Davidson, som viser fram noen salsatrinn i gangen til ære for fotografen.

– Wow, skal du delta i NM? Du må ha lykke til! Og vi må dra og danse sammen en gang, sier klassevenninna med stort engasjement før hun går videre.

For Davidson er kontrasten mellom latinske rytmer og stille lesesalliv perfekt.

– Jeg trengte en avveksling fra studiehverdagen, noe som ville tvinge meg til å ta fri, forklarer hun. En økt på treningssenteret var for lett å avlyse, mens salsakurset var fast hver uke.

Dansens rytme og følelser gjorde at hun ble hekta. Davidson fant også tidlig ut at å danse på fritiden ga henne erfaringer som kunne brukes i skolesammenheng.

– Man sitter jo med nesa ned i bøkene hele semesteret, og plutselig skal du ha framføring. Da er dans en god måte å øve seg på å bli eksponert. Jeg tåler et publikum bedre nå enn før, ler hun.

Men Davidson er ikke akkurat den første til å danse på vorspielet.

– Så de gangene jeg har sagt til folk at jeg danser, blir de ofte overrasket. Og det er jo rart for meg, i og med at salsa er en så stor del av fritiden min, sier hun.

Kamelia Javadi fra OSI Dans, hovedansvarlig for salsa-NM, mener flere konkurranser ville vært bra for salsamiljøet i Norge.

– Vi har en ganske fraværende konkurransekultur, og dette så vi som en god mulighet til å gjøre noe med det. Det kan bidra til mye godt i miljøet og samtidig utvikle gode dansere, forteller hun.

Snart er Javadi klar til å ta i mot Davidson og hennes partner, Cris Arturo Hidalgo, som er det eneste studentparet i kveldens konkurranse.

Men foreløpig befinner det nervøse danseparet seg hjemme i Davidsons leilighet i Biermanns Gate. Hidalgo er opprinnelig fra Mexico og flyttet til Norge for fire år siden. Nå sitter han i full konsentrasjon og pusser danseskoene sine.

Lukten av hårspray har lagt seg mellom de sorte møblene og de lyse veggene i den ryddige leiligheten. Davidson retter på glittertoppen sin. Håret er tupert, og blikket er skarpt etter lag på lag av svart øyenskygge og maskara.

Idet paret reiser seg for å øve, brer latinske rytmer og spanske strofer seg ut i den minimalistiske stua. Temperaturen stiger mens parets bevegelser speiles i glassdøra som går ut til balkongen.

Etter gjennomgangen forlater Hidalgo, Davidson, og kjæresten hennes, Thomas Valeur, den varme leiligheten. Regnet har stoppet, men kulden setter seg i både nese og kinn så fort utgangsdøra er lukket.

Hidalgo hutrer litt når han kommer ut i det norske vinterværet.

– Norsk salsamiljø er ikke akkurat Mexico, flirer han.

På Clarion er forberedelsene til NM i gang for fullt. Den summende lyden av skopussing og forberedelser forsterkes av tunge føtter som løper fram og tilbake mens de flytter på stoler og bord. Skuldrene trekkes litt høyere opp idet vi ankommer rommet.

Når DJ-en ankommer rundt 40 minutter før konkurransen starter, leier danserne hverandre opp til gulvet og tester det ut. Hofter, armer, kjolekanter og hår kastes i alle retninger. Pulsen i rommet øker, og gulvet tiltrekker seg all oppmerksomhet.

Så er oppvarmingen over, salen fylles opp og dommerne tar plass. Nervøsiteten som hang over Davidson hjemme i leiligheten for knappe to timer siden, er glemt for lengst.

– Nå skal vi bare ha det gøy, sier hun, mens hun ser lengtende bort på dansegulvet. Parene blir ropt opp, og Hidalgo leier Davidson mot dansegulvet, med nummer elleve på ryggen. Musikken starter, og som i en kinosal forsvinner publikum i mørket, til fordel for den fargesprakende filmen på lerretet.

– Salsa tok av i Norge da Ricky Martins «Livin’ la Vida Loca» og Jennifer Lopez sine hitlåter slo gjennom, forteller Jazzy Ruiz. Han er dansepedagog fra Salsa Kompaniet, og dommer i kveldens panel.

– Dette var rundt århundreskiftet, og med tiden har salsamiljøet i Norge blitt større, og nivået høyere, forteller kveldens dommer. Han mener det både er treningseffekt, selvtillit og rytmeglede som gjør at nordmenn er hekta på salsa. Ruiz har selv deltatt i Norske Talenter, vunnet flere konkurranser, og lært vekk salsa i Norge siden 1999, da han flyttet fra Guatemala.

– Salsa er mer enn bare dans. Det er kunst, kultur, aktivitet og dessuten en sosial sammenkomst, sier Ruiz.

Kveldens norgesmesterskap i dansen som ifølge Ruiz er mer enn en dans, nærmer seg slutten. Parene som har gått videre, ropes opp til scenen. Par nummer elleve står bakerst i rommet. De blir ikke ropt opp, men smiler og klapper med hendene over hodet for finalistene.

NM i salsa er over for denne gang, og konkurransens eneste studentpar har allerede bestemt seg for å prøve på nytt neste år.

– Jeg visste jo at det var flere danselærere i Oslo som hadde meldt seg på, så jeg trodde ikke vi hadde gode sjanser til å vinne. Poenget var først og fremst bare å delta og ha det gøy, forteller en sliten, men fornøyd, Davidson.

Kjæresten legger armen rundt henne på vei ut av hotellet, og sammen forlater de Cuba for denne gang. Men for Hidalgo og danseglade nordmenn er kvelden fortsatt ung. Havanna har bedt opp til dans til morgengry, og den iskalde, norske vinteren er lengre borte enn noen gang.