Hva gir du meg?
Travløp, bankran og verdens eldste yrke har jeg allerede strøket fra min liste. Utstyrt med et gammelt veggbilde og noen vinylplater dro jeg ned til byen for å skaffe penger til en slunken studentpung.
I platebutikken
André Bjørnsrud jobber i kjelleren på plateantikvariatet Råkk og Rålls i Torggata. Han ser skeptisk, men møysommelig på de første platene jeg legger på disken. U2s Achtung Baby, The Smiths
Hatful of Hollow og Airs Sexy Boy blir priset til latterlige 70 kroner.
– Er du klar over hvor bra de skivene er?
Ingen svar. Min musikalske oppvekst er på vei til å bli revet bort for en billig vin på polet ...
Mor og fars gamle helter står derimot høyere i kurs. Bøddelen er nådig denne gangen. Gamle Rolling Stones- og Beatles-singler er fortsatt populære. Det finnes drøssevis av samlere, men relativt få plater på markedet. Og mine får pluss for at de både har cover og er trykt i Skandinavia. Eneste problemet er at foreldrene våre som regel spilte dem på små bambino-platespillere med hard stift. Slitasje er nesten ikke til å unngå.
– Du kan få 100 kroner for Stones-singlene, sier André med sixpensen.
– Og 75 kroner for Beatles singelen...
– Hva selger du dem for egentlig?
– Det tredobbelte.
– Lurer dere mange dumme studenter med verdifulle platesamlinger?
– Nei, aldri. Før eller siden ville de få vite hva platen var verdt, og da er vårt rykte ødelagt.
– Hvilke plater vil du helst at studenter skal ta med seg?
– Ting fra sekstitallet er best. Noe syttitall er bra. Åttitallet er skikkelig dritt, mens på nittitallet begynte folk å kjøpe cd-er, så vinyl plater fra denne perioden er selvsagt mer sjeldent. Rent konkret ønsker jeg meg soul og reggae-ting fra 1966 og 67. Gammel norsk og svensk punk er også bra, sier musikkeksperten.
Nå trasker han bort til telefonen for tredje gang, i håp om å bryte gjennom opptattsignalet. Bjørnsrud trenger hjelp til å fastslå prisen på en Jan Garbarek skive, Afric Pepperbird fra 1970. Etter litt småsnakking i hjørnet om forlag, årstall og standard, kommer han tilbake med et fornøyd glis.
– Jeg kan gi deg mellom tre og fire hundre for denne, sier han.
Det betyr at platen er verdt tusen kroner. Ikke dårlig. Men samvittigheten min er ikke til salgs for et par halvlitere på byen. Fortumlet går vi ut med samme baggasje som da vi kom.
Hos den fine auksjonsforretning
– Hadde denne tekstilen vært en Fryd Hansen, hadde det hatt en atskillig høyere verdi, sier Inge Solheim.
Han er spesialist på kunst hos galleriet Blomqvist i Tordenskiolds gate.
Bildet han stirrer på fant jeg på min mormors støvete loft. Og jeg husker at jeg tenkte det så dyrt ut. Men den gang ei ...
Nå har Solheim snudd bildet rundt, og myser mot det med sine trente øyne.
– Det viktigste av alle ting er baksiden, sier han og registrerer at
teppet er skåret skjevt.
– Motivet er hentet fra 1400- eller 1500-tallet, men det er laget i midten av forrige århundre. Dette er et lite unikt bilde. Et typisk teppeeksemplar, meget tradisjonelt, sier Solheim.
Vi er blitt avvist, men ikke slått i bakken. Solheim verdsetter bildet til et par tusen kroner. En altfor liten sum for hans galleri.
– På Blomqvist tar vi kun inn bilder av det vi vet vi kan få solgt, sier han.
Etterpå tar han oss vennlig i hånden og finner frem både bobleplast og teip til å pakke inn bildet vårt som beskyttelse mot regnværet, før han legger til:
– Allerede på neste auksjon har vi flere unge selgere. Det er faktisk mange studenter som finansierer studiene med bilder de har arvet av besteforeldre!
Hos en ikke fullt så fin auksjonsforretning
I Christiania auktionsforretning er det rotete, men god stemning. Her legger man listen for hva man tar inn litt lavere enn på Blomqvist. Antikvar Frank Alm Haugen myser mot bildet og virker faktisk interessert.
– Cirka to tusen, sier han og smiler fornøyd da vi meddeler at selveste Inge Solheim på Blomqvist takserte bildet til det samme.
– Vi tar det inn til auksjonen vår i februar. Men det er ikke sikkert man får det vi anslår, så vi setter minsteprisen til 1000 kroner.
– Hva skal dere ha?
– 20 prosent. Vil du hente pengene i form av sjekk?
Et tungt og stygt bilde mindre, går jeg ut i Thereses gate med en nesten-garanti om åtte hundre spenn.
Her kan det være kroner å hente:
Lånekontoret, Brugaten 12: Her kan du pante kameraet, gitaren eller stereoen til cirka ti prosent av verdien.
Bjørn Ringstrøms Antikvariat, Ullevålsveien: Vinylplater og bøker.
Antik og Brukt, Bogstadveien: Gamle møbler.
Oslo Rock Antikvariat, Fredensborgveien: Vinylplater.
Lesehesten, Thorvald Meyers gate: Bøker og tegneserier.
Oslo Frimerke- og Myntsenter, Tollbugaten 24: Frimerker og mynter.
