

Kanting og obligatorisk kantring
Hvis to som har padlet kajakk i elv for første gang skal beskrive det med tre ord, er dette ordene de velger: Vått, klaustrofobisk og gøy.









– Kante! Kante!! KAAANTE!!, roper instruktør Vilhelm Heiberg med kraftig stemme.
Å kante er noe man gjør for å unngå å gå rundt i en kajakk, til tross for ordets likhet med ordet kantre, altså å
gå rundt. For rundt vil man ikke. I alle fall ikke med den beskjedne temperaturen i Norges elver i begynnelsen av mai.
Men alle har allerede gått rundt minst én gang. Man må vite hvordan man kommer seg ut av en kajakk når den går rundt, derfor er det obligatorisk å kantre før man begynner med kanting. Likevel skal man helst kantre så lite som mulig. Det er derfor man lærer kanting. Hvis man ikke kan eskimorulle da, som er en måte man kan komme seg fra opp ned tilstand til riktig vei igjen, uten å fysisk gå ut av kajakken. Det er snedig, og dessuten ser det stilig ut. Ved eskimorulle er kuldesjokket noe mindre, og kantring går vesentlig greiere. Poenget er å slippe å klatre ut av kajakken opp ned under vann, for da blir man ekstremt våt, og desto mer kald.
Smittefarlig
For de som ikke henger med ennå; OSI kajakk er på tur. Rundt én times kjøring utenfor Oslo, rett utenfor Hønefoss, ligger Randselva. Her kan naturen by på nesten helt gratis moro, i alle fall for de som orker å bli våte og tåler litt kulde, noe 13 mennesker tåler på denne småkalde mandagen i mai.
– Man blir overraskende fort varm igjen i kroppen, sier Maya Backe, en av de 13.
Dette er Backes første tur i elv. Hun og venninnen Ingrid Syrstad Lund, har blitt overtalt til å padle av en bekjent som er bitt av den såkalte «padlebasillen», en basill som visstnok skal gjøre deg avhengig av padling. I følge generalsekretær i Norges Padleforbund, Sven Nordby Andersen, er basillen høyst reel. De siste årene har padleforbundet merket en økning på rundt 10 prosent nye smittede i året.
– Det er en generell vekst i padleaktivitet både i Norge og i den vestlige verden, sier Andersen, som mener basillen kan skyldes at padling er en forholdsvis enkel og rimelig måte å tilnærme seg vann på.
Bassengkapring
En uke i forveien, Domus Atletica. De ordinære besøkende har blitt kastet ut av svømmehallen, og kajakkene er tryllet frem fra et hemmelig rom bortenfor bassenget. Sånn er det hver onsdag fra september til juni. Kajakkene florerer i et komplett kaos, fullstendig uten trafikkregler. Noen øver på å klatre ut av en opp-ned kajakk under vann, mens de viderekommende øver på eskimorulling.
Backe og Lund er med, dette er første gang i en kajakk. Allerede nå må de ta den store avgjørelsen; om de føler seg rede til å bli med til Randselva og padle i en vaskekte elv for aller første gang.
Velt en og to
Tilbake i kalde Randselva. Det padles iherdig. Bassengtreningen har gjort sitt; Backe og Lund suser av gårde, stort sett uten å kantre. De blir derimot etter hvert svært flinke på å kante. Men hvordan var det å psyke opp til å gå rundt første gangen i ekte kald elv? Panikk?
– Nei, ikke panikk, men jeg trodde jeg satt mer fast i båten. Hvordan jeg gjorde det uten å få panikk? Jeg tenkte; det er jo bare å gjøre det, sier Lund, som uten store problemer kom seg løs under vann, og opp til overflatens friske luft.
Etter den obligatoriske kantringen har både hun og Backe veltet en gang til.
– Det var verst den andre gangen, fordi jeg ikke trodde jeg skulle velte, sier Backe.
Fislepadling
Selv etter første gangs padling i elv, til tross for at instruktør Heiberg var imponert, kommer jentene på et par kritiske punkter mot seg selv på veien hjem. De ser forbedringspotensial.
– Jeg burde forbedre teknikken, og padle skikkelig. Mer bestemt, og med strake armer, og ikke bare fislepadling, sier Backe.
– Det var en dårlig avslutning å gå rundt siste gang jeg dro ned stryket. Men da har jeg i alle fall noe å jobbe med, sier Lund, som mener hun kantret fordi hun ikke kantet nok.
Men ble jentene bitt av padlebasillen?
– Vi padler gjerne igjen, sier jentene, nesten i kor.
OSI Kajakk
- Arrangerer 5-dagers kurs 7.-12. juni