Langt borte, så nære

– Jeg klarer ikke å tenke. Jeg klarer ikke å lage mat. Jeg er både sint og redd, sier Farida Ahmadi.

Hun studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og er opprinnelig fra landet president George Bush og resten av den vestlige verden i dag vil ramme fordi de skjuler mannen som antas å stå bak forrige ukes terroraksjoner i USA.

– Hele livet har jeg kjempet mot fundamentalisme. Jeg har sittet i fengsel for det. Jeg har sett mine venner dø i kampen. Først i Afghanistan under sovjetinvasjonen, deretter i kampen mot Taliban-regimet som styrer Afghanistan i dag, sier Ahmadi.

Mens jeg snakker med Ahmadi rømmer folk i tusentall over grensen fra Afghanistan til Pakistan. En militær aksjon mot landet kan være nært forestående. Samtidig graver amerikanerne fortsatt frem levninger fra ruinene av World Trade Center nederst på Manhattan i New York.

Ahmadi mener USA må ta noe av skylden for at det er gått som det er gått.

– Dersom amerikanerne hadde sett de demokratiske kreftene i Afghanistan, og støttet disse, ville ikke dette skjedd, sier Ahmadi.

Hun peker på avmakten og frustrasjonen som preger Afghanistan som en årsak til at fundamentalismen får grobunn.

– Jeg har forsøkt å forklare ?????????at fundamentalistene i Taliban-regimet er fiender av folket i Afghanistan. Vi er ikke som dem alle sammen, sier Ahmadi.

USA må ta skyld

Ahmadi støtter hodet i hendene. Hun gråter.

– Det gjør vondt, sier hun.

Hun får en serviett, pusser nesen.

– Jeg gråt en kveld med en palestinsk kvinne. Jeg kjenner hennes sorg, og jeg kjenner sorgen til den amerikanske kvinnen som har mistet sine kjære denne uken. Likevel vet jeg at amerikanerne plantet et frø som har fått utvikle seg. Taliban-regimet er et resultat av amerikansk politikk, sier Ahmadi, som lever i frykt for at stormakten skal gå til angrep på landet hennes.

Mange sivile kan dø i noe som kan utvikle seg til en regional storkrig.

– For meg er USA og Taliban to sider av samme sak, sier Ahmadi.

– Hvordan da?

– Taliban er støttet av Pakistan som er støttet av USA. Verden vet ikke dette, men amerikanerne vet hvilke lidelser folket i Afghanistan må gjennomgå. De gjør ingenting med det. De har sviktet, svarer Ahmadi, som mener hele vesten må ta deler av skylden for det som skjer.

Virkelig film

– Jeg hadde heldigvis ingen venner eller familie som ble rammet, sier Val Rubottom, opprinnelig fra California i USA.

Hun studerer engelsk hovedfag ved Institutt for britiske og amerikanske studier.

– Jeg klarte først ikke å forstå hva som hadde skjedd. Det var som på film, sier Rubottom.

Hun beskriver hvordan amerikanere i Norge har samlet seg i Den amerikanske kirken i Oslo den siste uken for å sørge.

– De første dagene var jeg opptatt av alle menneskelivene som har gått tapt. Deretter er jeg blitt mer redd for de amerikanske reaksjonene, sier Rubottom.

Rettferdighet

– Ønsker du hevn?

– Nei. Jeg ønsker rettferdighet. Gunnar Stålsett beskriver forskjellene mellom hevn og rettferdighet på en god måte. Jeg er ikke som alle andre når det gjelder patriotisme. Man trenger ikke følge regjeringen bare fordi landet er i krise. Vi må forsikre oss om at de gjør det som er best for fellesskapet, sier Rubottom, som frykter hva president George W. Bush vil finne på nå.

I et leserinnlegg hun har sendt til New York Times understreker hun viktigheten av å tenke seg om to ganger.

«Although most people will agree that two wrongs have never made a right, it looks like that is exactly the strategy our national leadership plans to persue», skriver hun i brevet.

– Presidenten har i realiteten ikke makt til å erklære krig. Dette er opp til Kongressen. Det er bare i regjeringens tolkning vi er i krig. De som er ansvarlige for ugjerningen må stilles for retten, og vi trenger enn langsiktig og fredelig satsing mot terrorisme, sier Rubottom.

Selvransaking

– Det er viktig at Kongressen diskuterer hvorfor USA blir utsatt for slike angrep. En norsk ekspert sa under tv-sendingene fra dramaet at dersom vi hadde brukt pengene en har brukt på å jakte etter Bin Laden på infrastruktur i Afghanistan, ville man kunne nådd langt, sier Rubottom.

Det hele er ifølge Rubottom et spørsmål om mentalitet og kultur.

– Amerikanere liker å vinne. Vi har et sterkt konkurranseinnstinkt. Det er derfor langsiktige løsninger ikke vinner gehør. Folk vil se at vi kan slå tilbake, og være sterkest, sier Rubottom.