Minority Report
UiO vil ha minoritetene til å studere annet enn odontologi og ingeniørfag. Hvorfor det, egentlig?
«Farget, sort og kulør! Jeg er et bindestreksbarn; multi-kulti!» synger Queendom, en gruppe norske kvinner med afrikansk/karibisk bakrunn, inne i auditorium 1 på Universitetsbiblioteket på Blindern. De lærer publikum hvordan man skal bli en god innvandrer, og herser med vestkantfruer, til hylende latter fra de få fremmøtte.
Det er søndag formiddag. I Universitetsbibliotekets foajé har det samlet seg en liten gruppe mennesker. De er på Utdanning for Alle, et utdanningsseminar arrangert av Minoriteter i fokus i akademia (MiFA). Målgruppa er potensielle studenter, foreldre, søsken og andre interesserte, og målet med prosjektet er å få flere med minoritetsbakgrunn til å ta høyere utdanning. I dag har kun 9,5 prosent av studentene ved UiO innvandrerbakgrunn. Men foajeen er heller glissen. Noen potensielle studenter er å se, og nesten ingen foreldre.
Info i auditoriet
Søstrene Farwa og Rubab Iftikhar på 18 og 19 år fra Pakistan står ved en stand og får informasjon fra en engasjert herre om økonomi og ledelse. Da hun var liten, drømte Farwa om å bli politi eller åpne sin egen skobutikk. Hennes nåværende drøm om å jobbe nettopp innenfor økonomi og ledelse kom som følge av å ha drevet ungdomsbedrift på videregående. Rubabs drøm er derimot å jobbe med barn, etter å ha begynt som leksehjelp og vikarlærer. Begge understreker at erfaring og informasjon er viktig. Derfor har de tatt turen til Blindern.
I auditoriet ønsker universitetsdirektør Hanne Harlem velkommen, og informerer samtidig om aktiviteten som har blitt gjort i forkant av prosjektet.
– Vi har blant annet delt ut 10.000 løpesedler, og hatt aksjoner på Grønland, forklarer hun.
Likevel er det langt fra trangt om plassene i auditoriet.
– Om vi ikke er så mange her, er det mange som har blitt orientert og sett at det finnes muligheter etter videregående, sier hun.
Harlem nevner hvorfor de la seminaret til en søndag og ikke en arbeidsdag. Det ville gjøre det lettere for foreldre å ta seg tid til å komme, mener hun. Tanken er fin, men foreldre er ikke å se.
Søstrene Iftikhar er fast bestemte på å ta høyere utdanning, og mener seminaret er viktig for å skaffe seg informasjon.
– Ved å delta på dette seminaret får vi, og mange andre, vite at det finnes flere muligheter enn hva man tror, sier Farwa.
Mange muligheter
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen legger ut om arbeidsledighet og diskriminering i arbeidsmarkedet.
Diskriminering er noe søstrene Iftikhar kjenner godt til, de kommer med utallige eksempler på venner som har blitt diskriminert etter å ha søkt på stillingsutlysninger.
– Folk er forskjellige selv om de tilhører samme kultur, understreker Rubab.
Jentene synes det er synd at det er så mange tomrom blant benkeradene.
– Det er dumt at så mange går glipp av dette her, sier Rubab.
– Jeg har fått mye informasjon som jeg vil ta med meg videre.
Historieprofessor Knut Kjeldstadli snakker om hvor viktig det er å studere historie, et av fagene som sliter med lav andel minoritetsstudenter.
Søstrene synes seminaret er en mulighet til å se at det faktisk finnes andre yrker enn ingeniør, lege eller advokat; yrkene med høy status, som foreldrene deres hinter til.
– Foreldrene våre støtter oss uansett, men de er ikke klare over hvor mange muligheter som finnes, sier Farwa.
– Mange studerer medisin fordi det er det de vet om. På dette arrangementet får man sett at det finnes andre yrker også, sier Rubab.
– Minoriteter må spre seg til alle typer yrker i samfunnet, mener hun.
Skuffa arrangører
Arrangør Hedvig Lie Nygaard i MiFA sitter på en stol i foajeen og ser skuffa ut. Hun hadde forventet at flere kom på et så viktig arrangement.
– Men samtidig tror jeg de som har møtt opp har fått en fin opplevelse, sier hun.
– Hvorfor møtte så få opp?
– Det er nok sammensatt. Kanskje det var dumt å ha arrangementet på en søndag. I tillegg er det ikke alltid foreldre føler de har tid og anledning til å gå på slike arrangementer, og overlater det heller til barna. De er opptatt av å påvirke barna, men tenker kanskje mer innenfor hjemmets fire vegger. Det er synd.
De få som er igjen, tusler opp til kantina for gratis middag og flere foredrag. Foredrag som egentlig skulle bli holdt i auditorium 1 og 2, men som ble flytta. Det ser bedre ut med en halvfull kantine enn et skrapa auditorium.
