Publiser eller dø

– Jeg aner ikke hvor mange publikasjoner jeg har gitt ut. Men det blir en god del, sier professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Hylland Eriksen har et unormalt høyt produksjonsnivå. I fjor var han forfatter eller medforfatter av fire ulike bøker. Hans siste bok, Øyeblikkets tyranni, handler nettopp om det han driver med. At ting går fort. Informasjonstyranniet som styrer oss, og ikke motsatt.

To i året

– Jeg må skrive for å komme videre. Det er ikke noe mål for meg å skrive mye. Jeg skriver for å få klarhet, og jeg tenker best når jeg skriver, sier Hylland Eriksen, som har stått bak nærmere 30 bøker.

I praksis betyr dette at sosialantropologen og rikssynseren gir ut to bøker i året. I tillegg kommer vitenskapelige artikler i norske og internasjonale tidsskrifter.

– Det har vært en enorm vekst i antall bøker og tidsskrifter som blir publisert, sier Hylland Eriksen. Og legger til:

– Men det kan være en fare for at en del ting blir halvgodt. Kanskje det hadde vært bedre med noen få gode?

– Vil ikke trykke

På Norges musikkhøyskole sitter komponistene Olav Anton Thommessen og Lasse Thoresen. De jobber med et forskningsprosjekt i sonologi – læren om lydmening.

– Vi lager et analyseapparat basert på musikk som klingende fenomen, og ikke noter. Dette har vi brukt mer enn 25 år på. Vi begynte i 1975, tror jeg, sier Olav Anton Thommessen.

–

Er det ikke på tide å gi ut noe snart?

– Hovedboken er det få som vil trykke. Det er utrolig vanskelig. I Norge finnes det få fora hvor vår forskning kan publiseres. Forlagskonsulentene kommer med sine økonomiske beregninger og gir avslag. Det blir en form for sensur når alt blir markedsstyrt, sier Thommessen, som sammen med Lasse Thoresen sitter på mye upublisert materiale.

Kortere levetid

– Levetiden til vitenskapelige publikasjoner er blitt kortere. Vi har fått, både på godt og på vondt, mer av det amerikanske «publish or perish»-presset. Publiser eller dø, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar ved Universitetet i Oslo.

Amerikanske og britiske universiteter stiller publiseringskrav til de vitenskapelige ansatte. I Norge er det ingen universitetstradisjon som sier at du må gi ut et gitt antall publikasjoner i året, og Blakar ser ingen grunn til å forandre dette.

– Det er viktig at universitetet er åpent for mange tradisjoner, og at vi kan tillate forkjeller i måten folk jobber på, mener Blakar.

Han ser gjerne at kvalitet går foran kvantitet.

– Jeg vil advare mot et heseblesende tempo. Forskning er en langsiktig og krevende aktivitet som krever fred og ro, sier Blakar

Publiseringspress

Prorektoren mener mange forskere blir presset til å publisere. Den tapende part blir studenten, ifølge Blakar.

– Publiseringspresset vil kunne vri undervisningen fra lavere grad mot forskerutdanning og hovedfag, som kan gi forskerne vitenskapelige publikasjoner, sier Blakar.

Professor Thomas Hylland Eriksen føler – naturlig nok – ikke publiseringspresset på kroppen.

–

Du har ikke fått kommentaren «Nei, nå må du roe deg ned og ikke skrive så mye, Thomas»?

– Det er klart man får ironiske kommentarer, sier en lattermild Hylland Eriksen.

Publisering

Antall publikasjoner alene eller i samarbeid med andre, registrert i biblioteksystemet BIBSYS.

Hans Peter B. Prydz, professor i klinisk medisin, 3

Trine Syvertsen, professor i medievitenskap, 15

Kaare R. Norum, rektor, 18

Rolv Mikkel Blakar, prorektor, 21

Lucy Smith, jusprofessor, 21

Otto Hageberg, professor i nordisk litteratur, 27

Knut Heidar, professor i statsvitenskap, 29

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, 47

Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie, 57

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, 59

Hans Fredrik Dahl, professor i medievitenskap, 80

Carl August Fleischer, jusprofessor, 80

Johs. Andenæs, jusprofessor, 142