Håper på gjenåpning: Styreleder i Det norske Studentersamfund Christina Eide håper på lettelser i koronatiltakene.
Håper på gjenåpning: Styreleder i Det norske Studentersamfund Christina Eide håper på lettelser i koronatiltakene.

Skjenkeforbud knebler studentfrivilligheten

Skjenkestopp og tiltak fører til færre frivillige i studentbarene. – Vi mister samlingsstedene våre for de frivillige, sier DNS-leder.

Publisert Sist oppdatert

– Du ser det jo veldig godt, her vi sitter i en helt tom foajé. Fra skjenkestoppen kom før jul, har vi stengt ned hovedvirksomheten vår, altså å være et sosialt samlingssted for studentene i Oslo.

Det svarer styreleder, eller formann, i Det Norske Studentersamfund Christina Eide, på spørsmålet om hva skjenkestoppen betyr for DNS og Chateau Neuf. Universitas møter Eide i studentenes storstue på Majorstuen, som for tiden er blottet for liv og leven.

Ved siden av stengte kraner har det maksimalt vært tillatt å samles 50 personer med faste, tilviste plasser.

De siste tiltakene har tydelig kuttet ned på aktivitetsnivået på det til vanlig travle bygget.

– Det er fortsatt noe foreningsaktivitet i bygget, men alle serveringsstedene våre, og kafédriften, er likevel stengt, forteller Eide og forklarer at de forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen.

– Vi håper likevel at skjenkestoppen blir opphevet snart.

Det kan skje allerede torsdag kveld. Da har regjeringen kalt inn til en ny pressekonferanse om koronasituasjonen. Onsdag kveld sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NTB at det vil komme enkelte justeringer og lettelser i tiltakene.

Flere politikere har de siste dagene tatt til orde for en opphevelse av skjenkestoppen. Blant dem er Oslos helsebyråd Robert Steen (Ap).

— Jeg håper og forventer at det skjer noe med den nasjonale skjenkestoppen, sier han til NTB onsdag kveld.

Les også: Over 90 prosent av aktiviteten er satt på pause: – Studentidretten er nærmest i dvale

Tapt generasjon

Rent økonomisk slår Eide fast at DNS ikke er i fare. Det tiltakene går hardest utover er uten tvil studentfrivilligheten.

Serveringsstedene på Chateau Neuf drives i all hovedsak av frivillige studenter, som bruker huset som et sosialt samlingssted.

– Helt siden mars 2020 har vi merket at folk synes det ikke er like gøy å holde på med frivillighet lenger. Vi har mistet mange av de fine samlingspunktene for frivillige på grunn av tiltak, forklarer DNS-lederen, og legger til:

– Man mangler også mye av den essensen som var i det å drive med frivillig arbeid på Chateau Neuf. Det er ikke det samme når man har bordbestilling, og ikke kan skravle like fritt ved baren som tidligere.

Mister frivillige: Flere av foreningene ved DNS har merket en nedgang i antall frivillige under pandemien, forteller styreleder Christina Eide.
Mister frivillige: Flere av foreningene ved DNS har merket en nedgang i antall frivillige under pandemien, forteller styreleder Christina Eide.

– Merker dere at det er vanskeligere å rekruttere frivillige nå under pandemien?

– Både vi og andre studentforeninger har merket at det er en generell nedgang i antall aktive. Det er vanskeligere å få folk til å møte opp på skift og aktiviteter.

– Likevel, der vi og andre har merket det mest, er på mellomledernivå. Vi har gått to år uten rekruttering, og de som var før pandemien er jo nå ferdige å studere. Så vi har på en måte mistet alle de som kunnet vært mellomledere nå.

Også i toppen drives DNS, som de fleste studentforeninger, av studenter. Det er studenter som går inn i styrer og tar over administrerende stillinger. Det at DNS nå står i fare for å mangle studenter å rekruttere, beskrives som kritisk.

– Vi har mistet to kull med potensielle aktive, sier Eide.

Les også: Slik blir vårsemesteret på ditt studiested

Fra 200 til 60 frivillige

Universitas har også snakket med andre barer og puber i Oslo, drevet av og for studenter. Rapportene derfra er stort sett de samme som fra Eide: Tiltakstrøtthet, frustrasjon og utfordringer med rekruttering.

– Vi ønsker å holde åpent så mye som mulig. Kjellerne på Blindern står jo for mye mer enn bare alkoholservering. Likevel blir det sosiale tilbudet veldig lammet. Med skjenkestoppen må all baraktivitet stoppe opp, og det er vanskelig å ha noe sosialt liv på campus akkurat nå.

Det forklarer Jon Aleksander Prøitz, som er koordinator i kjellerpubnettverket ved UiO. Også hans største bekymring er konsekvensene for frivilligheten til foreningene som driver pubene.

– Vi har sett at flere frivillige enn normalt har falt bort. Det er veldig bekymringsfullt, og kan nok være en indikasjon på at folk har mistet de sosiale miljøene de har, slår Prøitz fast.

For Samfunnet Bislet, Oslomets studentbar, er situasjonen den samme. Nestleder Juline Emilia Torp D’Alessandro forklarer at det ikke bare er vanskelig å rekruttere nye frivillige, men at det også er utfordrende å rekruttere dem til deltakelse i studentlivet rundt en bar som til stadighet må holde stengt.

– Vi rekrutterer studenter når de kommer i baren for å være sosiale, og når vi ikke får ha åpent, mister vi rekrutteringsarenaen vår, forteller D’Alessandro og fortsetter:

– Før pandemien hadde Samfunnet Bislet rundt 200 aktive frivillige i semesteret. Noen jobbet en gang i måneden, andre bare noen ganger i semesteret. Nå har vi rundt 60.

– Selv om vi har planer for rekruttering, kan vi ikke rekruttere studenter til en bar som holder stengt.

– Vi har sett at flere frivillige enn normalt har falt bort.

Jon Aleksander Prøitz, koordinator i kjellerpubnettverket ved UiO

Avhengig av kontinuitet

Stian Slotterøy Johnsen er generalsekretær i Frivillighet Norge. De er det største samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner i Norge.

– Vi har hørt fra flere av våre medlemsorganisasjoner at de har utfordringer med opplæring og oppfølging av nye styremedlemmer i sine lokallag. Det kan i verste fall føre til brudd på aktiviteten, og at det blir vanskeligere å rekruttere nye til foreningen, sier Slotterøy Johnsen.

– Særlig for barne- og ungdomsorganisasjoner er dette en stor bekymring.

Skaper utfordringer: Pandemien har gjort det vanskeligere for frivillige foreninger å lære opp nye styremedlemmer, ifølge  generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.
Skaper utfordringer: Pandemien har gjort det vanskeligere for frivillige foreninger å lære opp nye styremedlemmer, ifølge generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.

Sosiolog Daniel Arnesen forteller også om en betydelig nedgang i aktivitet for frivillige foreninger i Norge. Han er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning, og har forsket på hvordan pandemien har rammet frivilligheten i Norge.

– Da pandemien brøt ut gjorde vi en undersøkelse blant alle lag og foreninger i Norge. I april 2020 hadde halvparten av foreningene redusere aktivitetene sine og 26 prosent satt den på vent. Flertallet svarte at de måtte redusere driften.

På tross av dette opplyser Arnesen om at foreningene i all hovedsak har vært dyktige til å tilpasse seg den nye hverdagen. Blant annet ved å gjennomføre aktivitetene utendørs.

– Men det er klart at en reduksjon av aktivitetsnivået tross tilpasningsdyktighet har betydning for rekrutteringen. Et stort frafall fra frivilligheten kan forsterke tendenser vi allerede ser med mye gjennomtrekk av frivillige, og bidra til at foreninger må bruke mye tid på rekruttering,sier han.

Ifølge Arnesen er flertallet av dem som engasjerer seg i en frivillig forening kun innom for en kort periode.

– Undersøkelser viser at de fleste bytter aktiviteter med jevne mellomrom. 70 prosent av alle som er med, er det vi kaller korttidsfrivillige. De er gjerne bare med i en kort periode før de går videre. Derfor er det spesielt viktig at man har en kjerne av ildsjeler som bidrar til å overføre kunnskap mellom medlemmene.

Det gjelder særlig for studentforeninger, påpeker Arnesen.

– For dem er det svært viktig med kontinuitet på styringssiden. I tillegg er det nødvendig med gode rutiner for hvordan man overfører kunnskap internt i foreningen. At man har noen strukturer som bidrar til å videreføre driften, selv om folk kommer og går.

Håper på snarlig gjenåpning

Alle studentbarene Universitas har snakket med, har forståelse for tiltakene og for nødvendigheten av å få kontroll på smitten. Likevel legger de ikke skjul på frustrasjonen og skuffelsen både blant egne frivillige, og studenter som savner studentbaren sin.

– Jeg tror studentene savner oss. De er tydelig frustrerte, og det er helt klart at folk vil tilbake til normalen og ha det gøy, forteller Prøitz ved UiO, og legger til:

– Når det tilbudet som studenter vet har vært bra over tid, forsvinner eller reduseres, kommer det reaksjoner.

D’Alessandro ved Samfunnet Bislet forklarer at de ble savnet mye, spesielt i begynnelsen av pandemien:

– Men de som ble studenter under pandemien har aldri opplevd Samfunnet Bislet. Det er litt skummelt å ikke kunne være synlige for de nye som ikke vet at vi eksisterer ennå.

Eide ved Chateau Neuf er klar på at studenter har savnet sosiale arenaer under pandemien:

– Vi prøvde kreative løsninger for å holde det gående gjennom pandemien. Blant annet har vi streamet quiz og andre arrangementer fra kjelleren. Vi har også fungert som lesesal på noen tidspunkter, forteller hun.

Alle de tre håper at en gjenåpning kan komme så raskt som mulig. De lover å være tilbake i full drift så raskt de kan etter de har fått klarsignal fra myndighetene, som Eide håper kommer med litt mer enn 24 timers varsel.

– Har dere en beskjed til tørste studenter som savner studentbaren sin?

– Vi gleder oss til å se dere igjen, og vi håper dere kommer tilbake, sier Eide.

– Vi åpner så raskt som mulig, og kommer til å gi det beste tilbudet vi kan, slår Prøitz fast.

– Vi håper å være tilbake snart, og fortsette å være et samlingspunkt som vi har vært for studenter i ti år nå, sier D’Alessandro.

Powered by Labrador CMS