Universitetene taper – høgskolene vinner

I forslaget til statsbudsjett får universitetene en lavere økning i de totale bevilgningene enn høgskolene. De private høgskolene er de absolutte vinnerne i budsjettet, med en økning i bevilgningene på 15,5 prosent. Til sammenligning får universitetene samlet cirka 9 prosent mer enn i fjor. BI er en av de private høgskolene som får mest, med en økning i statlige bevilgninger på 40,7 prosent.

– At private institusjoner skal få en større økning i statlige bevilgninger enn universitetene er absurd, sier leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo Torstein Lindstad.

Forskningens frihet

Lindstad får støtte av leder i utdanningskomiteen i Stortinget Rolf Reikvam (SV).

– Utdanning bør primært være et offentlig anliggende. Det er et galt signal å gi de private høgskolene så mye mer enn universitetene, fremholder han.

Menighetsfakultetet som det siste året har blitt sterkt kritisert for brudd på forskningsetikk, får en økning i statlige bevilgninger fra i fjor på 28,3 prosent.

– Det bekymrer meg at private institusjoner som har et bestemt oppdrag kan legge begrensninger på friheten til forskere. Jeg ser ingen grunn til at staten skal finansiere den typen forskning, sier Reikvam.

– Idiotisk

Forskjellene i statlig støtte til universiteter og høgskoler blir ytterligere forsterket ved at universitetene selv for første gang må dekke utgiftene til økte lønnskostnader. Samlet taper universitetene 140 millioner kroner på den nye ordningen. Høgskolene får i år full statlig kompensasjon for lønnsveksten.

– Idiotisk, sier tidligere utdanningsminister Trond Giske, som synes det er merkelig at ulik budsjettform skal føre til så store økonomiske forskjeller mellom universitetene og høgskolene.

– Det virker vilkårlig at universitetene blir behandlet annerledes enn høgskolene. Jeg kan ikke se begrunnelsen for det. Det blir skjevt, sier rektor ved Universitetet i Oslo Arild Underdal.

Fra neste år vil verken høgskoler eller universiteter få kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Årsaken er at institusjonene skal få mer ansvar og frihet til å forvalte egne inntekter og utgifter. Men rektor Underdal påpeker at universitetet ikke har fått større herredømme over lønnsveksten ved universitetet slik departementet har antydet.

– Lønningene ved Universitetet fastsettes alt vesentlig i sentrale forhandlinger. Vi har ikke kontroll med dem, sier han.

Utdanningsminister Kristin Clemet trakk sitatene hun hadde gitt i saken.