Kinesisk utvekslingsstudent feirer jul i Norge

Et herremåltid med pinnekjøtt til middag, fyller magene i familien Oterholm litt for mye. Dermed blir desserten en konkurranse om å sende fatet videre fortest mulig i et desperat forsøk på å slippe den siste biten. Kveldens vertinne Inger, følger med som en hauk. For hver passering kommer en insisterende kommentar.

– Dette er kulturelle koder, forklarer vertskapets bror Knut halvveis spøkefullt, halvveis hjelpsomt til Yixuan Li. For bare noen timer siden ble hun introdusert til nordmennene som arbeider frenetisk for å slippe å spise is.

– Alle er så glade

– Jeg var litt nervøs i starten. Man blir jo det når man nesten ikke kjenner noen. Men det er veldig hyggelig og koselig, og alle er så glade sier hun, med en aksent som knapt er merkbar til å ha lært norsk i så vidt over ett år.

I tillegg skiller hun seg ut med positivt fortegn blant Oterholmene, ettersom hun er en av få som behersker da/når-regelen i muntlig tale. Selv er hun frustrert over at hun sliter med å uttale norsk r, men da får hun fort høre at det klarer heller ikke alle mellomlederne i Universitas.

Tross nervøsitet og språkbarriere, og selv om engelsk knapt tas i bruk i løpet av kvelden, er det ikke lenge før Li lærer flere av familiens normer. Spesielt intuitivt er det å føye seg inn i rekken som nekter å påta seg rollen som pakkeansvarlig under gaveåpningen.

– Ikke gi oppgaven til meg, ler hun.

Liker ny tradisjon

– Vi feirer ikke jul som dette. Vi gir gaver når det er kinesisk nyttår, men de fleste gir bare penger. I Norge skal man tenke mer på gaven, og det synes jeg er bra, sier Li. Hun følger også sin egen regel, og gaver som et skjerf, en dekorativ kinesisk knute og hvitvin slår an.

Like positiv er hun imidlertid ikke til aftenens nesten-annuelle julequiz. Hun understreker sin skepsis i forkant. For hennes lag går det heller ikke så bra, men det bør understrekes at det eldre laget, som har to, og snart tre, doktorgrader med nød og neppe klarte å slå fire studenter.

Universitas' representant sto for øvrig for rundt nitti prosent av de unge og lovende sine poeng.

Savner hjem

Li har ikke vært hjemme i Kina siden juli. Tidsnød og logistikk gjør det vanskelig å reise hjem under semesteret. I julen ble familien Oterholm løsningen. Hun er ikke tilbake i hjemlandet før til sommeren igjen.

– Jeg vil dra tilbake, men har ikke ferie eller tid. Jeg tror det jeg savner mest er kinesisk eller hjemmelaget mat. Men jeg skyper med familien innimellom, så det er ikke veldig ille, sier hun.

I de neste tre årene skal hun imidlertid fortsette som kinesisk- og pedagogikkstudent. Drømmen er å bli lærer i Norge, og hun leter allerede etter en relevant deltidsjobb.

Eksamensstress og studentboliger hvor brannalarmen går av klokken seks om morgenen på juleaften, demper ikke entusiasmen for akademia.

– Jeg trives for det meste, det var litt stress før eksamen bare. Jeg ønsker å finne en jobb, så nå sender jeg CV-en min til arbeidsgivere. Det er ikke lett, men jeg prøver. Jeg håper jeg kan bli værende i Norge, sier hun.