Feltnotater fra parringsdans

– Faen så mye bra damer det var her, a!

Det er kveld. Solen har gått ned i horisonten, og gradestokken ute er i ferd med å krype godt under frysepunktet. Inne på U1 stiger varmen i takt med klokkens tikking mot de små timer. En liten flokk post-pubertale hanner er på vei opp trappene mot foajeen etter å ha vært på rekognoseringstokt i kjelleren på Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kroppene deres nærmest dirrer av hormonelt overskudd mens de høylytt ildner hverandre opp på vei mot utgangen. Nå skal det legges slagplan for resten av kvelden.

Samtlige av hannene har tatt på seg den eneste hammen som virkelig gjelder for hanner av deres slag i kveld: En sløyfe av grønt silkebånd. Denne kvelden en handling fullspekket av meningsinnhold. Den er en markering for uavhengighet. Den er en markering for tilgjengelighet. Den er en markering for nysgjerrighet. Og sist men ikke minst; den en markering for villighet.

Regelbruddet

Vel nede i kjelleren observerer vi at de to kjønnene har fordelt bordene rundt om i lokalet nokså likt mellom seg. Spenningen er til å ta og føle på mens hannene og hunnene hver for seg setter hodene tett sammen, titter bort på bordene der det motsatte kjønnet sitter, setter hodene tett sammen igjen og ler nervøst.

Ikke lenge etter har det første paret funnet hverandre. Hannen og hunnen står tett inntil hverandre og prater engasjert. Men så oppdager hunnen med ett noe hun først ikke hadde lagt merke til: Hannen går kledd i rødt, en farge som i kveld symboliserer utilgjengelighet og tilbakeholdenhet. Har hannen misforstått de uskrevne reglene, eller er han faktisk i et forhold med en annen? Og vil i så fall hun klare å overtale ham til å bli gul i løpet av kvelden?

Symbolikk

Samtidig begynner stadig flere av artsfrendene å flokke seg sammen ute på dansegulvet. Kroppene slynger seg tett rundt hverandre i heftig parringsdans til rytmene av en sang om noen spøkelsesfangere fra to decennier tilbake. Ett par utmerker seg særlig ved at hannen til stadighet prøver å låse hunnens lepper i sine lepper uten stort hell. Etter en stund får han henne imidlertid med bort til det «gule hjørnet» i lokalet, en handlig fullspekket av romantisk symbolikk. Har de funnet en så god tone at de begynner å bli usikre på om de fremdeles er single? De blir stående i hjørnet og prate en stund, og etter gjentatte forsøk klarer hannen endelig det han hele kvelden har vært ute etter, og leppene deres møtes. Like etter starter de to å ta på seg varmehammene sine og beveger seg mot utgangen. Når jeg spør hvordan det går, virker hannen urolig og oppspilt.

– Har ikke tid til å prate. Nå skal jeg på nach og få meg no’.

Klokka har fremdeles bare så vidt beveget seg inn i døgnets tjuefjerde time.

Uønsket

Parringsdansen fortsetter. Vi observerer at noen unghanner, som kan virke til å ha modnet litt tregere enn andre på sin alder, prøver å tiltrekke seg oppmerksomhet ved å blåse opp preventiver. Det kan se ut til at de på den måten vil vise at de er klare for simulert parring, samtidig som de vil illustrere ansvarlighet.

En som imidlertid, til tross for sin grønne sløyfe, ser ut til å være helt uaffektert av sjekkeritualene som pågår bare centimeter unna, er den nitten somre unge hunnen Annette Lousdal.

– Jeg er ikke på sjekkern, så derfor har jeg holdt meg mest med venner i kveld. Sånne fester som dette er jo jævla harry, men samtidig er det jo jævlig kult, sier hun.

Mens jeg snakker med henne og titter rundt meg ser jeg at flere skuler olmt bort mot fotografen og meg. De har fått øye på skriveblokka og kameraet og forstår hva som er vårt ærend. Jeg får med ett følelsen av at vi er uønsket. Menneskenes redsel for å bli observert under parringsdansen er gjennomtrengende. Vi trekker oss tilbake, og lar de to kjønnenes rituelle samhandling nå sitt klimaks uforstyrret.