Ikke stress, gjør det mañana

En tysker i vide shorts, t-skjorte og slippers kommer slentrende ut fra et klasserom på fakultetet for fremmedspråk på Universitetet i Havanna. Det er her de fleste utenlandske studentene holder til. De har ikke latt seg skremme av President Bush sin propaganda.

– Spanskundervisningen er kjempebra, selv om ikke alle lærerne er like gode. Men dette universitetet er utrolig merkelig, forteller tyskeren, som er på Cuba for å surfe og lære seg litt spansk:

– Skolen vil helst ikke at vi kommer med sandaler på skolen, men de serverer kaker på do.

Hoppet i det

Det er friminutt. Tyskeren peker ut de norske studentene som strømmer ut sammen med de andre utenlandske elevene. De er knallbrune.

Celina Sørbø (19) og Fredrik Fiskvik (27) er begge fra Oslo og går i samme spanskklasse. Fredrik studerer egentlig spansk på Universitetet i Oslo, og han skal ta eksamen hjemme i Oslo til våren.

– Jeg vil lære språket mye fortere her, og på den måten er jeg sikret både lån og stipend å leve for, forteller Fredrik og smiler stolt. Han har tidligere tatt Ex.phil og Ex.fac på Cuba og hadde derfor cubanske venner her han kunne flytte inn hos. Celina hadde ingen plan, hun bare dro, troppet opp på universitetet, betalte for spanskundervisningen og var i gang.

For Solveig Fredriksen (35) fra Sandnes og Siv Dæhli (20) fra Oslo var det mer planlagt. De undersøkte forholdene før de dro, og får støtte fra Lånekassen til oppholdet.

Dønn ærlige

De norske studentene bor i såkalte «casa particular» som betyr at de leier rom hjemme hos cubanere. De betaler mellom 3000 og 3500 kroner måneden for kost og losji.

– Mye av pengene går rett til staten, så det er ikke så mye hver familie sitter igjen med, forklarerer Solveig.

– Å bo i en familie er en fin måte å bli bedre kjent med cubanere og deres kultur, men de sier ting veldig rett ut, sier Celina, de andre ler og nikker.

– For å si det sånn vil de alltid fortelle deg om du har lagt på deg litt eller om de synes du er tykk, legger Siv til.

– Men det er ikke alltid negativt. Det kan være kommentarer som «så stor fin rumpe du har», sier Solveig.

Carpe diem og mañana

Det de fire studentene synes er mest karakteristisk med Cuba, er tempoet.

– Det finnes ikke stress, alt gjøres i morgen. Folk lever mer i nuet, sier Siv.

– Men ingen cubanere kan holde en avtale. Mañana, mañana, sier hun tydelig irritert. De andre er enige og hevder at de ikke har opplevd punktlighet hittil.

Det som er spesielt med å være norsk student på Cuba, er det at man hele tiden må presse seg til å gjøre nye ting. Bare som å finne ut hvor man kan kjøpe mat uten å betale turistpris. Vanlige butikker eksisterer ikke.

– Man må gå inn i stua til folk, sier Solveig.

– Endelig har jeg begynt å skjønne byen og kan bruke kollektivtrafikk, jeg kjenner cubanere og kan gå rundt alene, bare ikke om natta, sier Celina.

Siv har blitt slått ned, og Celina og en annen norsk gutt er blitt ranet.

– Vi var drita og klokka var fire om morgenen. Jeg ga veska mi til kompisen min for at han skulle passe på den, men så kom en gjeng gutter og truet han med kniv. Han måtte gi fra seg både sine og mine penger, forteller Celina.

Fredrik mener det er utrolig mye hyggelige folk, men at de som turister tilrekker seg de gale menneskene.

Forbudte «kjærester»

Fidel Castro er en stor del av Cuba. Overalt henger plakater av ham, Che Guevara, José Marti og andre revolusjonshelter.

– Alle har på TV’n når Fidel snakker. Høyt. Det virker ikke som de følger med på hva han sier, men at de vil vise alle andre at de ser på, forteller Siv.

Det hender cubanere gjør narr av han, men hvis vi prøver å si noe, forsvarerer de han, forteller Celina.

Castro har forbudt prostitusjon i landet. Men de norske studentene har for lengst sett bak fasaden.

– Den cubanske jenta som leier et rom der hvor jeg og Siv bor, har veldig mange kjærester. Ofte opp til tre om dagen, forteller Solveig.

Fredrik har inntrykk av at de fleste cubanere holder på med noe ulovlig, handler på sort marked, lurer litt;

– Men de må det for å overleve, mener Fredrik.

På vei hjem til Solveig og Siv roper noen «hallo norske jenter». De fniser til svar.

– Hvordan visste han at vi var norske? spør Siv.

Solveig trekker på skuldrene og smiler. I kveld skal de ut på byen og vrikke på hoftene til fengende salsarytmer. Norge er langt unna.

Utdanning på Cuba

• Cuba tilbyr høyere utdanning ved 54 forskjellige offentlige utdanningsinstitusjoner. På http://www.ansa.no kan du finne link til nettsiden med oversikt på spansk over hva som tilbys. Ta kontakt med ANSA (Association for Norwegian Students Abroad), de har mange ansatte som snakker spansk og deres jobb er å hjelpe deg. Vær obs på at lånekassen ikke gir støtte til førsteåret av en bachelorgrad på Cuba.
• Selv om alle universitetene på Cuba er offentlige, må utenlandske studenter betale mellom 4000 og 7000 amerikanske dollar per år.
• Ønsker du å ta en bachelor- eller mastergrad i et land der du ikke behersker språket, tilbyr Lånekassen et tilretteleggingssemester. Det vil si at du får stipend og lån, samt reisestipend, til et semester hvor du lærer språk og samfunnsfag før du begynner på graden.