Universitetet gir opp Afrika-studier
Av de 902 UiO-studentene som utvekslet i fjor, dro kun 69 til Afrika.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er kjempedumt at så få interesserer seg i et så stort og spennende kontinent. Man skulle tro at studenter ved utviklingsstudiene ville fokusere på Afrika, som er det mest potensielle område, sier Kristin Bjorå, student ved studieretningen Afrika sør for Sahara ved Universitetet i Oslo (UiO).
Færre vil oppleve afrikansk kultur
Professor Ingse Skattum er den eneste avsvarlige for studieretningen Afrika sør for Sahara. Hun forteller at nedleggingen av Afrikastudiet kan føre til at færre studenter vil oppleve afrikansk kultur under studiene sine.
– Det hadde vært en drøm om vi hadde fått laget et nettverk av de over 120 faglige Afrika-eksperter som finner sted ved UiO og dermed hadde kunnet samarbeide om å samle Afrikastudiet. Men slik har det ikke gått, og jeg har gitt opp den kampen. Det er studentene som mister nytten av dette når verken departementet, UiO sentralt, fakultetet eller instituttet har funnet midler til å bevare eller bygge ut afrikanske studier, sier Skattum.
Infrastrukturen er et hinder
Det er flere årsaker til at det er få norske studenter som utveksler til Afrika, mener Guri Vestad, se-ksjonssjef for internasjonalisering av studier.
– Én av dem er at områdene vi motiverer våre studenter til å utveksle til må ha god infrastruktur. Det mangler mange afrikanske land. Studentene må jo i det minste kunne forvente sikkerhet og boligtilbud, sier Vestad.
Bjorå er enig i problemstillingen.
– Rykter om hvor ille infrastrukturen i Afrika er skremmer studenter fra å utveksle dit sier Bjorå.
Vestad mener også at de afrikanske landene hvor UiO skal sende sine studenter burde være engelsktalende.
Innskrenker fokusområdet
De mest populære stedene å studere er Kairo og Sør-Afrika, ifølge Database for høyere utdanning.
– Vi vil gjøre det enklere å motivere større grupper av studenter til å reise ut. Derfor konsentrer vi utvekslingen om færre studiesteder og om universiteter der vi har brede samarbeidsflater innenfor forskning. Det har vi i økende grad sett fordelen ved, sier Arne Bugge Amundsen, instituttleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS),
