Minst 5000 iranere er drept: 
– Hvor er det norske engasjementet?

«Azadi, azadi, azadi!»– Frihet, frihet, frihet! Slik lyder det mandag ettermiddag utenfor den iranske ambassaden i Oslo, der flere hundre mennesker er samlet for å kreve en slutt på volden mot demonstranter i Iran. Demonstrasjonen er arrangert av Amnesty International i Norge og samler studenter, familier og eksiliranere for å vise solidaritet med de som nå risikerer livet i gatene i iranske byer.

Minst 5000 drepte

Siden 28. desember har Iran vært preget av landsomfattende protester. Det som begynte med misnøye over den økonomiske situasjonen i landet, har raskt utviklet seg til å bli et oppgjør med selve regimet. Protestene skal ha spredd seg til mer enn 185 byer, og særlig unge mennesker har tatt til gatene med krav om frihet og et politisk skifte. 

Reaksjonen fra iranske myndigheter har vært brutal, med omfattende bruk av sikkerhetsstyrker, massearrestasjoner og drap. Ifølge uttalelser fra en anonym tjenesteperson til nyhetsbyrået Reuters skal minst 5000 mennesker være drept i forbindelse med protestene. Likevel er dødstallene sprikende, og flere frykter at det i realiteten er langt høyere.

Norsk-iransk student mobiliserer

Norsk-iranske Amir Gharib er student ved Universitetet i Oslo og har valgt å ta saken i egne hender. Han har nylig opprettet en underskriftskampanje for å få norske myndigheter til å revurdere sine diplomatiske forbindelser til Iran. 

Gharib forteller at initiativet springer ut av egen samvittighet. 

– Jeg har dårlig samvittighet for å ikke kunne være der og bidra, forteller han til Universitas.. 

Kampanjen, som har som mål å samle inn 5000 signaturer, krever at Stortinget og regjeringen gjør en prinsipiell vurdering av forholdet til regimet, i lys av pågående menneskerettighetsbrudd. Så langt har studenten samlet inn over 1300 signaturer, og mener Norge har et ansvar for å representere norsk-iranere som ikke tør å heve stemmen.

Informasjonsblokade og uklare tall

Etter at iranske myndigheter innførte en landsdekkende blokade av internett og telefonlinjer 8. januar, har det vært svært krevende å få kontakt med mennesker i landet. Blokaden har fungert som et verktøy for å isolere Iran fra omverdenen, og har gjort det nærmest umulig å verifisere opplysninger. 

– Hver gang nettet skrus av vet vi jo hva som skjer, sier Gharib. 

Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om tusenvis av arrestasjoner, og beskriver hvordan mørketallene trolig er store fordi familie og venner ikke får kontakt med savnede. I perioder der internett ikke har vært mørklagt, strømmer det ut videoer av mennesker som leter etter savnede slektninger i likhus. 

På spørsmål om hvordan studenter bør engasjere seg, påpeker Gharib manglende studentforeninger. 

– Hvis det skulle vært noe så hadde det vært å opprette iranske studentgrupper. Men det finnes liksom ikke noen sånne grupper, sier han.

Engasjement med konsekvenser

Utenfor den iranske ambassaden møter Universitas Oslostudenten Karoline Ruud. 

– Jeg er her for å vise støtte, forteller Ruud, som håper demonstrasjonen utenfor ambassaden vil bidra til å skape større oppmerksomhet blant norske myndigheter. 

Universitas møter flere studenter, men mange er redde for å stille med navn og bilde i frykt for hvilke implikasjoner dette vil kunne medføre for familiemedlemmer som befinner seg i Iran. Flere er skuffet over det de opplever som svakere norsk engasjement for Iran enn for krigene i Ukraina og Gaza, og etterlyser at Norge tar et tydeligere standpunkt. 

– Det har nærmest blitt en internasjonal trend at verdenssamfunnet er mer opptatt av atomtrusselen fra Iran, enn hvordan myndighetene behandler sin egen befolkning, sier generalsekretær i Amnesty International i Norge, John Peder Egenæs, som holdt appell under demonstrasjonen. 

Tusenvis er fengslet

Følelsene er sterke utenfor ambassaden. Noen gråter og holder rundt hverandre. Andre roper høylytt ut paroler på persisk. Det er tydelig at uenigheten om veien videre også skaper grupperinger innad i det iranske miljøet i Oslo. Etter en times tid ber politiet oss om å trekke videre. Demonstrasjonen flytter seg nå fra den islagte parken ut i gaten. 

Egenæs fra Amnesty forteller Universitas at undertrykkelsen ikke er over dersom regimet slutter å skyte mot demonstranter i gatene i Iran. 

– Det er fortsatt tusenvis av mennesker som sitter fengslet, sier han og peker på at det er vårt felles ansvar å sørge for å holde iranske myndigheter ansvarlige gjennom folkeretten. 

Kommer til å sjokkere

Mandag denne uken meldte iranske myndigheter at tilgangen til internett gradvis vil gjenåpnes de kommende dagene. Likevel er nettet foreløpig fortsatt blokkert, ifølge overvåkningsorganet NetBlocks. Egenæs mener dette kan tolkes som at protestene har roet seg, og at regimet ser det som et tegn på kontroll. Generalsekretæren mener det blir avgjørende å følge utviklingen i tiden fremover og sier: 

– Det første er at internett kommer til å gjenåpne. Vi kommer til å få opplysninger som sjokkerer oss, og disse må dokumenteres.